Kyokushinkai er en fullkontaktform for karate grunnlagt av Masutatsu Oyama i 1955.

«Kyoku» betyr ytterst eller jordens poler og indikerer høydepunkt, klimaks og maksimal standard, «shin» betyr sannhet eller virkelighet, og «kai» betyr møtes eller forenes. Stilarten er basert på andre karateformer som Oyama trente, blant annet Shotokan, Goju-Ryu, kinesisk kenpo, og mye av kihon (grunnteknikker) og kata (mønster) stammer fra disse. Kyokushinkai er en fullkontakt-kampsport/-stilart. Antall utøvere på verdensbasis har blitt anslått til ca 15-20 millioner. I Norge finnes det ca et femtitalls klubber for denne stilarten, tilsluttet ulike grupperinger og organisasjoner. 

Det å trene karate krever stor grad av konsentrasjon og vilje, og gjennom utallige repetisjoner vil en gradvis kunne utvikle seg som utøver. Dette er en prosess som tar tid, og setter store krav til utøverens lærevillighet. For å illustrere denne trinnvise prosessen er det innenfor kyokushinkai karate utarbeidet 7 punkter, slik at en bedre skal kunne forstå undervisningen. De blir da lettere å skjønne hvorfor utviklingen skjer trinnvis.

Posisjon – Stilling
Balanse – Stilling under kontroll
Teknikk – Korrekt utførelse
Koordinering – Balanse og stilling under kontroll ved utførelse av teknikk
Hurtighet – Bedre og hurtigere utførelse av teknikk
Kraft – Mer kraft i utførelsene
Refleks – Alt overstående blir naturlige bevegelser. 

Kyokushinkai "Dojo Kun"

Enhver kyokushin-utøver skal kunne, samt følge dojo kun, som er en dojo-ed på 7 punkter. Dette gjelder både på trening og ellers i livet.

- Vi vil trene ånd og legeme for å oppnå et fast og urokkelig sinn.
- Vi vil etterstrebe den sanne forståelse for karate, så vi til enhver tid skal være beredt med våkne sanser.
- Med all vår viljestyrke skal vi søke og dyrke et sinnelag som preges av forstandig selvfornektelse.
- Vi skal være høflige i vår fremferd, respektere våre foresatte og avstå fra voldsbruk.
- Vi vil følge vår tro og våre idealer og aldri glemme ydmykhetens sanne verdi.
- Vi vil se opp til visdom og styrke og ikke la oss forlede av uverdige livsmål.
- Den disiplin vi tilegner oss ved karate skal styrke vår livsholdning og vi vil alltid søke og oppfylle karatens dypeste mening. 

Masutatsu (Mas) Oyama ble født Yong I-Choi 27 juli 1923, i en landsby ikke langt fra Gunsan i Sør-Korea. I relativt ung alder ble han sendt til Mandsjuria, i Sør-Kina, for å leve på sin søsters gård. I en alder av ni, begynte han å studere den sørlige kinesiske form av Kempo kalt "Atten hender" fra en Mr. Yi som på den tiden var arbeider på gården. Når Oyama returnerte til Korea som 12 åring, fortsatte han sin opplæring i koreansk Kempo.

I 1938, i en alder av 15, reiste han til Japan for å starte treningen for å bli flygerpilot. Overlevelse på egen hånd i den alderen viste seg å være vanskeligere enn han trodde, særlig som en koreansk i Japan, og flyvertreningen ble avsluttet. 

Han fortsatte imidlertid med kampsporttrening, judo og boksing, og en dag la han merke til noen studenter som trente Okinawa Karate. Dette interesserte ham veldig mye, og han begynte å trene i dojoen til Gichin Funakoshi ved Takushoku Universitetet. Fremgangen hans var av en slik art slik at han allerede som 17 åring fikk 2dre dan, og da han kom inn i den Japanske keiserlige hær som 20- åring, var han en 4de dan. På dette tidspunktet begynte han seriøst å interessere seg for judo, og hans fremgang var det ikke mindre fantastisk der.

Etter å ha trent karate i flere år, under ulike læremestre (Gichin Funakoshi, Sodeju, Kotaro Yoshida, So Nei Chu og Gogen Yamaguchi), flyttet Masutatsu etter andre verdenskrig opp i fjellet Mt. Minobu. Da var han 23 år. Her bodde han isolert og trente hardt i 14 mnd. En student ved navn Yashiro ble også med han, men treningen var så hard og umenneskelig at han flyktet en natt uten å si ifra til Oyama. Da var det gått 6 mnd.

Noen måneder senere i 1947, etter at han kom ned fra Mt. Minobu, vant Mas Oyama karate delen av de første japanske nasjonale kampsportmesterskap etter andre verdenskrig, men han følte fortsatt tomhet for ikke å ha fullført de tre årene i ensomheten. Han bestemte seg for å vie sitt liv fullstendig til karaten, så han begynte på nytt, denne gangen på Mt. Kiyozumi. Denne gangen var treningen hans fanatisk - 12 timer i døgnet hver dag uten hviledager, stående under kalde fossefall, bryte/knuse elvesteiner med hendene og ved hjelp av trær som Makiwara, hoppet han over raskt voksende linplanter hundrevis av ganger hver dag. Samtidig studerte han og leste forskjellige bøker om kampsport, Zen og filosofi. Etter halvannet år kom han ned helt trygg på seg selv, og i stand til å ta kontroll over livet sitt.

Da han returnerte fra fjellet flyttet han inn ved siden av et slaktehus, hvor han etterhvert begynte å teste sin styrke og teknikk mot kyrne som skulle slaktes. Dette førte etterhvert til at han stilte opp i kamper mot store okser på ca. 450 kg, hvor han kun brukte never og bein til å utkonkurrere de. Dette gjorde han for å teste menneskelige grenser og styrken i karate. Hans styrke og teknikk var enorm, og han slo oksens horn rett av med bare neven.

Han konkurrerte ikke bare mot okser, men også mot ulike kampsportutøvere fra forskjellige grener/stilarter, som han beseiret en etter en. Etter en turne i USA der han slo så hardt i et tre at løvet begynte å falle til bakken sies det at Masutatsu Oyama fikk tilnavnet "Godhand" eller "den guddommelige hånd". Han brukte store deler av livet sitt på å undervise og fremme det som etterhvert ble kjent som The Kyokushin Style(kyokushinkai karate) på slutten av 50 tallet.

Sosai Masutatsu Oyama døde den 26. april 1994, 70 år gammel, av lungekreft. (han var en ikke-røker)